diff options
| author | HÃ¥vard Korsvoll <korsvoll@gmail.com> | 2006-05-07 11:57:55 +0000 |
|---|---|---|
| committer | HÃ¥vard Korsvoll <korsvoll@gmail.com> | 2006-05-07 11:57:55 +0000 |
| commit | e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9 (patch) | |
| tree | 5db0847630e9740a7bbf2d0298dbc12194d78512 /Presentasjon_språkrådet.txt | |
| parent | 0811edd67ed784d87eb902ef56ba88c877f7654e (diff) | |
| download | homepage-e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9.tar.gz homepage-e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9.tar.bz2 homepage-e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9.tar.xz | |
Jobba litt med presentasjonen.
Diffstat (limited to 'Presentasjon_språkrådet.txt')
| -rw-r--r-- | Presentasjon_språkrådet.txt | 116 |
1 files changed, 109 insertions, 7 deletions
diff --git a/Presentasjon_sprÃ¥krÃ¥det.txt b/Presentasjon_sprÃ¥krÃ¥det.txt index ec0025e..a2b4caa 100644 --- a/Presentasjon_sprÃ¥krÃ¥det.txt +++ b/Presentasjon_sprÃ¥krÃ¥det.txt @@ -1,20 +1,119 @@ Presentasjon om stavekontrollar i fri programvare: 1. Kva for stavekontrollar finst? - Aspell (http://aspell.sourceforge.net) - Ispell (http://ficus-www.cs.ucla.edu/geoff/ispell.html) - MySpell (http://en.wikipedia.org/wiki/MySpell) - Hunspell (http://hunspell.sourceforge.net/) + +SPELL + Skrive i 1971 av Ralph Gorin. Den første stavekontrollen som var laga for Ã¥ +kontrollere stavinga i eit tekstdokument. Programmet var skrive i assembly for +operativsystemet WAITS og blei omsett til ein del andre sære operativsystem som +fanst pÃ¥ den tida. + +- "Computer Programs for Spelling Correction", + by James L. Peterson, Springer-Verlag, Berlin, 1980, No. 96 in + the series "Lecture Notes in Computer Science." + + +Ispell (http://ficus-www.cs.ucla.edu/geoff/ispell.html) + + Ispell er etterkomaren av SPELL. I 1978 tok Bill Ackerman tak i SPELL og +gjorde ein del endringar. Han gav det dÃ¥ namnet Ispell for «ITS version of +spell». Grunnen var at han ikkje følt han berre kunne overta namnet til eit anna +program. Sidan har det blitt heitande det. Ackerman gjorde ogsÃ¥ om pÃ¥ suffiks +algoritmen. + + Geoff Kuenning som er de facto hovudutviklar av Ispell i dag, tok i 1987 tak i +Ispell og utvikla programmet vidare til det vi kjenner i dag. Han krediterer +faktisk ein nordmann (Ole Bjørn Hessen ved UIO) for alfatesting av Ispell og +fleire forbetringar til programmet. Programmet er etterkvart kjent som +«International Ispell». + + Geoff Kuenning gjorde det enklare for andre sprÃ¥k enn engelsk Ã¥ lage ordlister +til Ispell. Han gjorde ogsÃ¥ om pÃ¥ ein del av innmaten for Ã¥ gjere det enklare Ã¥ +finne feil i koden. Det er svært mange andre som har bidrege til programmet. I +dokumentasjonen til programmet er over 260 namn nemde for den innsatsen dei har +gjort for Ispell. + + Geoff Kuenning var/er mest motivert av Ã¥ lage stavekontroll for +skriveprogrammet emacs. (Emacs er eit avansert og populært, bÃ¥de elska og hata, +teksthandteringsprogram. DÃ¥ teksthandtering i rette forstand av ordet.) Det gjer +at Ispell fungerer svært bra saman med emacs. + + Ispell er no integrert som stavekontrollverktøy i mange program. Dei fleste +linuxdistribusjonar har integrert Ispell i systemet det har vore det mest +brukte stavekontrollverktøyet fram til no. + +Kva er Ispell? + Ispell er ein rask stavekontroll som viser stavefeil i ei tekstfil eller ein +tekstbolk. Viss det klarer Ã¥ finne ord som liknar pÃ¥ det feilstava ordet sÃ¥ +foreslÃ¥r det mogelege rettingar. + + Ispell er i utgangspunktet eit kommandobasert program. Men det finst ei rekkje +grenseflater som er laga for Ispell, bÃ¥de grafiske og terminalbaserte. Dessutan +er det mange program som har implementert Ispell som stavekontrollmotor. + +Kva skal til for Ã¥ lage ei ordliste for Ispell? + Det enklaste er Ã¥ ha ei liste med rettstava ord. Eitt ord pÃ¥ kvar linje. +Denne lista mÃ¥ dÃ¥ innehalde alle ord, ogsÃ¥ samansette ord. + + Viss ein vil gjere det meir avansert, sÃ¥ kan ein lage ei affix-fil. Denne +fila inneheld reglar for bøying og samansetjing av ord. Ein kan dÃ¥ lage ei +ordliste som bestÃ¥r av ordrøter og sÃ¥ heng ein pÃ¥ affix-kodar som fortel +korleis ordet kan bøyast og brukast i ordsamansetjingar. + + Namn som er viktige for Ispell: + Geoff Kuenning + Ole Bjørn Hessen + Pace Willisson + + +Aspell (http://aspell.net) + + GNU Aspell er ein stavekontroll som er fri og basert pÃ¥ open kjeldekode. Det +er meininga at han etterkvart skal erstatte Ispell. Den store føremona med +aspell framom Ispell er at han er mykje flinkare til Ã¥ kome med forslag for ord +som er feilstava. Dette gjeld dessverre berre for engelsk. Men det er heller +ikkje sÃ¥ viktig for norsk, sidan uttalen av ordet ligg mykje nærare opp til +skrivemÃ¥ten enn kva som er tilfelle pÃ¥ engelsk. + + I motsetning til Ispell kan Aspell enkelt utføre stavekontroll pÃ¥ dokument +med UTF-8 som teiknkoding utan Ã¥ bruke spesielle ordbøker. Aspell er ogsÃ¥ betre +enn Ispell i eit fleirsprÃ¥kleg oppsett, sidan det er lettare Ã¥ bruke fleire +ordbøker for stavekontrollen. + + +MySpell (http://en.wikipedia.org/wiki/MySpell) + + MySpell blei starta av Kevin Hendricks for Ã¥ integrere ulike +stavekontrollar basert pÃ¥ open kjeldekode inn i OpenOffice.org. Med hjelp av +Kevin Atkinson skreiv dei eit nytt stavekontrollprogram i C++ som støtta +affix-komprimering basert pÃ¥ Ispell. + MySpell blir ogsÃ¥ brukt i Mozilla Thunderbird og Mozilla Firefox, to svært +program for lesing av e-post og surfing pÃ¥ verdsveven. + +Hunspell (http://hunspell.sourceforge.net/) + Hunspell er eit bibliotek for stavekontroll og morfologisk analyse, laga for +sprÃ¥k med ein rik morfologi og kompleks ordsamansetjing og/eller teiknkoding. + + Grenseflater for hunspell er ei terminalgrenseflate som liknar pÃ¥ Ispell, +datastraumar pÃ¥ same mÃ¥te som Ispell og ein UNO-modul for OpenOffice.org + + Kodegrunnlaget for hunspell kjem frÃ¥ OpenOffice.org sin MySpell. Dei pÃ¥stÃ¥r +at Hunspell skal no vere standard stavekontroll for OpenOffice.org. + + Hunspell kan bruke ordlister frÃ¥ MySpell, sÃ¥ overgangen frÃ¥ MySpell til +Hunspell skal verre ganske grei. + + 1a. Korleis verkar desse stavekontrollane og kva er skilanden? 1b. Kva er status for norske stavekontrollar med desse verktøya? 1c. Kva for materiale trengst for Ã¥ fÃ¥ gode norske stavekontrollar med desse verktøya? - - regler for bøyningsmønster + - regler for bøyningsmnster - enten - - korrekt stavede ord som komprimeres til grunnord/bøyningsmønster + - korrekt stavede ord som komprimeres til grunnord/bøyningsmnster eller - - liste med grunnord/bøyningsmønster + - liste med grunnord/bøyningsmnster Vi bruker den første metoden. 2. Historie og bakgrunn fÃ¥r stavekontrollprosjektet @@ -23,3 +122,6 @@ Presentasjon om stavekontrollar i fri programvare: - Speling.org, eit dansk prosjekt som vi har laga ei grein av. 3. MÃ¥l for prosjektet, ynskjer for framtida + + +(http://www.sunsite.ualberta.ca/Documentation/Gnu/spell-1.0/spell.html)
\ No newline at end of file |
