aboutsummaryrefslogtreecommitdiffstats
path: root/Presentasjon_språkrådet.txt
diff options
context:
space:
mode:
authorHÃ¥vard Korsvoll <korsvoll@gmail.com>2006-05-07 11:57:55 +0000
committerHÃ¥vard Korsvoll <korsvoll@gmail.com>2006-05-07 11:57:55 +0000
commite9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9 (patch)
tree5db0847630e9740a7bbf2d0298dbc12194d78512 /Presentasjon_språkrådet.txt
parent0811edd67ed784d87eb902ef56ba88c877f7654e (diff)
downloadhomepage-e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9.tar.gz
homepage-e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9.tar.bz2
homepage-e9e0f37c60e0e5700aa372c349e1074913141df9.tar.xz
Jobba litt med presentasjonen.
Diffstat (limited to 'Presentasjon_språkrådet.txt')
-rw-r--r--Presentasjon_språkrådet.txt116
1 files changed, 109 insertions, 7 deletions
diff --git a/Presentasjon_språkrådet.txt b/Presentasjon_språkrådet.txt
index ec0025e..a2b4caa 100644
--- a/Presentasjon_språkrådet.txt
+++ b/Presentasjon_språkrådet.txt
@@ -1,20 +1,119 @@
Presentasjon om stavekontrollar i fri programvare:
1. Kva for stavekontrollar finst?
- Aspell (http://aspell.sourceforge.net)
- Ispell (http://ficus-www.cs.ucla.edu/geoff/ispell.html)
- MySpell (http://en.wikipedia.org/wiki/MySpell)
- Hunspell (http://hunspell.sourceforge.net/)
+
+SPELL
+ Skrive i 1971 av Ralph Gorin. Den første stavekontrollen som var laga for å
+kontrollere stavinga i eit tekstdokument. Programmet var skrive i assembly for
+operativsystemet WAITS og blei omsett til ein del andre sære operativsystem som
+fanst på den tida.
+
+- "Computer Programs for Spelling Correction",
+ by James L. Peterson, Springer-Verlag, Berlin, 1980, No. 96 in
+ the series "Lecture Notes in Computer Science."
+
+
+Ispell (http://ficus-www.cs.ucla.edu/geoff/ispell.html)
+
+ Ispell er etterkomaren av SPELL. I 1978 tok Bill Ackerman tak i SPELL og
+gjorde ein del endringar. Han gav det då namnet Ispell for «ITS version of
+spell». Grunnen var at han ikkje følt han berre kunne overta namnet til eit anna
+program. Sidan har det blitt heitande det. Ackerman gjorde også om på suffiks
+algoritmen.
+
+ Geoff Kuenning som er de facto hovudutviklar av Ispell i dag, tok i 1987 tak i
+Ispell og utvikla programmet vidare til det vi kjenner i dag. Han krediterer
+faktisk ein nordmann (Ole Bjørn Hessen ved UIO) for alfatesting av Ispell og
+fleire forbetringar til programmet. Programmet er etterkvart kjent som
+«International Ispell».
+
+ Geoff Kuenning gjorde det enklare for andre språk enn engelsk å lage ordlister
+til Ispell. Han gjorde også om på ein del av innmaten for å gjere det enklare å
+finne feil i koden. Det er svært mange andre som har bidrege til programmet. I
+dokumentasjonen til programmet er over 260 namn nemde for den innsatsen dei har
+gjort for Ispell.
+
+ Geoff Kuenning var/er mest motivert av å lage stavekontroll for
+skriveprogrammet emacs. (Emacs er eit avansert og populært, både elska og hata,
+teksthandteringsprogram. DÃ¥ teksthandtering i rette forstand av ordet.) Det gjer
+at Ispell fungerer svært bra saman med emacs.
+
+ Ispell er no integrert som stavekontrollverktøy i mange program. Dei fleste
+linuxdistribusjonar har integrert Ispell i systemet det har vore det mest
+brukte stavekontrollverktøyet fram til no.
+
+Kva er Ispell?
+ Ispell er ein rask stavekontroll som viser stavefeil i ei tekstfil eller ein
+tekstbolk. Viss det klarer å finne ord som liknar på det feilstava ordet så
+foreslår det mogelege rettingar.
+
+ Ispell er i utgangspunktet eit kommandobasert program. Men det finst ei rekkje
+grenseflater som er laga for Ispell, både grafiske og terminalbaserte. Dessutan
+er det mange program som har implementert Ispell som stavekontrollmotor.
+
+Kva skal til for å lage ei ordliste for Ispell?
+ Det enklaste er å ha ei liste med rettstava ord. Eitt ord på kvar linje.
+Denne lista må då innehalde alle ord, også samansette ord.
+
+ Viss ein vil gjere det meir avansert, så kan ein lage ei affix-fil. Denne
+fila inneheld reglar for bøying og samansetjing av ord. Ein kan då lage ei
+ordliste som består av ordrøter og så heng ein på affix-kodar som fortel
+korleis ordet kan bøyast og brukast i ordsamansetjingar.
+
+ Namn som er viktige for Ispell:
+ Geoff Kuenning
+ Ole Bjørn Hessen
+ Pace Willisson
+
+
+Aspell (http://aspell.net)
+
+ GNU Aspell er ein stavekontroll som er fri og basert på open kjeldekode. Det
+er meininga at han etterkvart skal erstatte Ispell. Den store føremona med
+aspell framom Ispell er at han er mykje flinkare til å kome med forslag for ord
+som er feilstava. Dette gjeld dessverre berre for engelsk. Men det er heller
+ikkje så viktig for norsk, sidan uttalen av ordet ligg mykje nærare opp til
+skrivemåten enn kva som er tilfelle på engelsk.
+
+ I motsetning til Ispell kan Aspell enkelt utføre stavekontroll på dokument
+med UTF-8 som teiknkoding utan å bruke spesielle ordbøker. Aspell er også betre
+enn Ispell i eit fleirspråkleg oppsett, sidan det er lettare å bruke fleire
+ordbøker for stavekontrollen.
+
+
+MySpell (http://en.wikipedia.org/wiki/MySpell)
+
+ MySpell blei starta av Kevin Hendricks for å integrere ulike
+stavekontrollar basert på open kjeldekode inn i OpenOffice.org. Med hjelp av
+Kevin Atkinson skreiv dei eit nytt stavekontrollprogram i C++ som støtta
+affix-komprimering basert på Ispell.
+ MySpell blir også brukt i Mozilla Thunderbird og Mozilla Firefox, to svært
+program for lesing av e-post og surfing på verdsveven.
+
+Hunspell (http://hunspell.sourceforge.net/)
+ Hunspell er eit bibliotek for stavekontroll og morfologisk analyse, laga for
+språk med ein rik morfologi og kompleks ordsamansetjing og/eller teiknkoding.
+
+ Grenseflater for hunspell er ei terminalgrenseflate som liknar på Ispell,
+datastraumar på same måte som Ispell og ein UNO-modul for OpenOffice.org
+
+ Kodegrunnlaget for hunspell kjem frå OpenOffice.org sin MySpell. Dei påstår
+at Hunspell skal no vere standard stavekontroll for OpenOffice.org.
+
+ Hunspell kan bruke ordlister frå MySpell, så overgangen frå MySpell til
+Hunspell skal verre ganske grei.
+
+
1a. Korleis verkar desse stavekontrollane og kva er skilanden?
1b. Kva er status for norske stavekontrollar med desse verktøya?
1c. Kva for materiale trengst for å få gode norske stavekontrollar
med desse verktøya?
- - regler for bøyningsmønster
+ - regler for bøyningsmnster
- enten
- - korrekt stavede ord som komprimeres til grunnord/bøyningsmønster
+ - korrekt stavede ord som komprimeres til grunnord/bøyningsmnster
eller
- - liste med grunnord/bøyningsmønster
+ - liste med grunnord/bøyningsmnster
Vi bruker den første metoden.
2. Historie og bakgrunn får stavekontrollprosjektet
@@ -23,3 +122,6 @@ Presentasjon om stavekontrollar i fri programvare:
- Speling.org, eit dansk prosjekt som vi har laga ei grein av.
3. MÃ¥l for prosjektet, ynskjer for framtida
+
+
+(http://www.sunsite.ualberta.ca/Documentation/Gnu/spell-1.0/spell.html) \ No newline at end of file